Etter vel fire timer på sykkelsetet og heftig 700 høydemeter klatring på steinete skogsbilvei, nådde vi Stampel pass som er et Continental divide. Granskogen ble mer glissen, og vi nøt nedkjøringen gjennom en vakker dal som gradvis åpnet seg med små gårdsbruk.
Vi hadde startet tidlig på morgen, så klokka var ikke passert 12 da vi plutselig så et uthus hvor det var malt en stor sykkel på taket. Utenfor sto en mann med motorsag og kappet ved i varmen. Da vi nærmet oss, rettet han ryggen og ropte til oss: «Velkommen inn. Det er cola og sandwich i kjøleskapet på terasssen. Bare forsyn dere. Jeg kommer om et øyeblikk».
Det viste seg å være John på «The Lama Ranch» som så mange Great Dividere hadde fortalt oss om, men som vi hadde fått markert helt feil på kartet nesten fire mil nærmere byen Helena.
John og Babra nesten nødet oss nesten til å bli natten over. Vi skrubbet litt fordi det var så tidlig på dagen og vi bare hadde syklet 37 km, men etter hvert skjønte vi at dette legendariske stedet som vi hadde hørt så mye om ville vi ikke gå glipp av.
Forsyn dere med cola, øl, sandwich eller hva dere lyster fra kjøleskapet, gjentok John igjen da han tok av verneutstyr et etter motorsagingen. Og vi ble så vist ned gjennom lamainnhegningen (derav navnet på gården) og ned til en koselig liten hytte hvor vi kunne bo.

– Bruk gjerne sengeklærne, men husk å ta dem av hvis dere bruker dem slik at vi ser at de er brukt, var beskjeden.
Hermetikk var det også, bare å forsyne seg, var beskjeden. Og en liten automat med M-pastiller!
Betaling? – Vi tar ikke imot betaling her, svarer John kontant. Heller ikke donasjoner. «Pay it forward». Om du vil noe, gi til noen andre det du mener oppholdet her er verdt for deg. Det er filosofien vår og vårt lille bidrag til at verden kan bli et hyggelig sted!
Etter hvert kom det flere syklister innom, og alle fikk sin lille hytte.

– Vi har 13 gjesteplasser, sier John og når det er fullt kan folk slå opp telt. Hittil har vi hatt rekord med antall besøkende, 456 stykker har hittil overnattet siden mai. Det er mennesker fra hele verden.
Stedet er kun for syklister. For en gjestfrihet! Det er ikke til å tro.


17. august 2022 kl. 6:53 PM
Utrolig hyggelig å komme til slike steder! Verd hvert minutt i gull (ehh sosialt gull)
18. august 2022 kl. 6:10 AM
Ja, det var fantastiske folk
17. august 2022 kl. 8:53 PM
Takk for varierte og spennende inntrykk og masse flotte bilder, Harald! God tur videre!
18. august 2022 kl. 6:10 AM
Takk for det 😀
18. august 2022 kl. 5:20 PM
Fantastiske opplevelser du har
18. august 2022 kl. 6:39 PM
Sånt er inspirerende! Kjekt å høre om!
18. august 2022 kl. 6:40 PM
Hørt slikt! Staselig! God tur videre!
18. august 2022 kl. 7:25 PM
Hei igjen, no har eg brukt litt jobbreise til å lese gjennom rubb og stubb.
Du skriv knakende godt Harald.
Og mister ikkje ein einaste dag. Respekt:-)
Eg blir skikkelig reisesjuk.
God trygg tur videre!
30. august 2022 kl. 10:56 PM
Takk Erling. Hyggelig at noen gidder å lese😀👍
19. august 2022 kl. 12:32 PM
Så innspirerende!! Naturinntrykkene er sikkert sterke, men for noen menneskemøter underveis! God tur videre!
30. august 2022 kl. 10:57 PM
Takk!
19. august 2022 kl. 6:27 PM
Så flott å møte slike folk. En får tro på menneskeheten av sånt
30. august 2022 kl. 10:57 PM
😀
25. august 2022 kl. 9:26 AM
Jøss! Jeg håper at du kommer til å lage en reisereportasje til en større avis der du kan ta med utvalgte opplevelser som dette, Harald!
30. august 2022 kl. 10:58 PM
Vi får se!
31. august 2022 kl. 10:56 PM
Morsomme opplevelser. God tur videre.
10. september 2022 kl. 9:01 PM
Virkelige unike mennesker du dere møtte her! Tenk at det fortsatt finnes kjærlighet og varme ute i den store verden.
16. oktober 2022 kl. 1:14 AM
Dette er et fantastisk prinsipp!