Mange tider når jeg tar på meg ryggsekken og skal starte en fjelltur er det som kroppen skriker og musklene protesterer. Jeg bruker å si at det tar litt tid før kroppen underkaster seg viljen.

Jeg har nå syklet i 16 dager og begynner å komme inn i en rytme. Forberedelsene mine før jeg la ut på turen kunne kanskje vært bedre. Turene i Nordmarka var bra, men de var uten bagasje. Det har jeg merket. Samtidig er det tilfredsstillende å merke at det blir stadig mer saft i bena i motbakkene – som det er mange av.

I dag var det en tøff økt, ikke mer enn ca 5,5 mil, men vel 800 høydemeter stigning over et fjellpass fra Holland Lake (dagens teltplass) til Seely lake.

Jeg har syklet sammen med Daniel fra London i dag, det er hyggelig. Vi startet kl 08.00 for å gjøre unna stigningene før det ble for varmt. Utpå dagen kom temperaturen opp i 34 grader i skyggen. Vi klatret opp mot et pass med nydelig utsikt. Helt forskjellig fra de to foregående dagene da ruten har gått gjennom tykk granskog uten noe utsikt i det hele tatt. En del av veien gikk på en smal sti. Morsomt, men også utfordrende med offroad sykling med bagasje.

Avreise fra teltplassen vår i Holand lake i dag.
Syklet sammen med Daniel fra London i dag, hyggelig reisefølge.
En liten avstikker inn til en liten innsjø.
Da iel, min sykkelkompanjong, ned fra passet på en fin sti.
Langs motorveien tar det bare en god halvtime ned til Orlando, men Great Divide går i fjellene, det er noe ganske annet i over 30 varmegrader.

Sykkelen fungerer bra. Jeg er veldig fornøyd med pakkposen jeg har foran på styret der det faktisk er plass til både sovepose, telt, underlag, dunjakke pluss litt klær. Flaskeholderne som jeg monterte på gaffelen i Banff fungerer også utmerket og gir tre liter drikke. Camelbagen med vann som jeg har på ryggen er jeg ikke så fornøyd med. Den plager meg ikke, men vannet smaker bare plas og er nærmest udrikkelig når det blir varmet opp. Utrolig at et slikt produkt er blitt markedsledende!

Rett før jeg skulle dra hjemmefra skiftet jeg fra noen lette små sykkelvesker som jeg har brukt på tidligere turer til to ganske store Ortlieb sykkelvesker. De er av fantastisk kvalitet, men har sine ulemper ved offroadsykling da vekten kommer litt for langt ut på siden av sykkelen. Det er skummelt nedover på løs grus og når jeg plutselig må svinge unna et hull i veien. Men sykkelveskene har også en stor fordel da de har god plass i motsetning til flere som jeg har syklet sammen med som har problemer med pakkingen dersom de kjøper to bananer ekstra! Og det er vidunderlig at de er helt vanntette når det kommer en regnskur.

Vi er fortsatt i Grizzlyland og det er sesong for huckeberry. De likner blåbær. Det er paradoksalt en av de viktigste næringskilder for bjørnen som nå feter seg opp før vinterdvalen. Helt utrolig hvordan en bjørn kan klare å «plukke» bær i slike mengder, men de bruker visstnok labbene og munnen nesten som en bærplukker. Fascinerende er det uansett.

Vi rastet i dag på toppen av passet hvor det var så mye huckeberry at vi fikk plukket litt. De smaker litt som blåbær, men med en mer distinkt smak. Folk her sier at dersom du er i et område med mye huckeberry må du regne med at det også er en bjørn innen om avstand på 100 meter. Men vi så ingen i dag.

Hyggelig teltslagning sammen med andre syklister.