Dag 7 – 4. august: Jeg ble nær sprinklet i parken!

Når man ikke kjenner de lokale forholdene kan uventete og komiske situasjoner lett oppstå. Jeg har ledd av dette i nærmest hele dag om den situasjonen som kunne oppstått om det ikke hadde vært for en eldre dame som gikk tur med hunden sin.

Byen Eureka helt nord i Montana, en god mil fra grensen til Canada, har ca 1800 innbyggere. De er så gjestfrie at de ønsker deg velkommen til å telte i byens park som ligger idyllisk like ved en liten elv. Ikke ofte man kan slå opp teltet på nydelig grønnt gress! Jeg burde skjønt at her var det noe som ikke stemte; hvordan kunne gresset være så fint når det dag etter dag er sol og over 30 grader?

Da jeg skulle legge meg kommer en hyggelig dame som går tur med hunden sin bort til meg og sier at jeg kanskje bør flytte teltet. Hele området har nemlig nedgravd automatisk sprinkleranlegg, og den delen hvor jeg hadde satt opp teltet vil bli vannet kl 07.00 neste morgen. Jeg trodde hun tullet helt til hun viste meg en av dysene gjemt i gresset. Og sannelig var det en dyse også i forteltet mitt!

Da vanningen begynte morgenen etter, skjønte jeg til fulle at dette kunne blitt en meget våt affære, med en egen vannspreder med bra trykk i forteltet. Men det kunne kanskje blitt en god agurkhistorie for lokalavisen om ikke damen med hunden hadde reddet meg.

Selvfølgelig sto det et skilt om dette som jeg hadde oversett.

Jeg har bestemt meg for å ta en rolig dag i dag og oppdatere bloggen min. Dessuten trenger jeg å lade telefon og powerbanks. Strøm er alltid mangelvare. Jeg har med meg et solpanel, men det funker ikke bra nok. Har heller ikke fått skaffet meg amerikansk SIM-kort, det er ikke så enkelt, men der jeg har mine triks når det gjelder wifi. I går spiste jeg en burger på en kafe med nettilkopling, og i dag sitter jeg på utsiden og bruker nettet deres selv om de ikke har åpnet!

Elles hadde jeg min første erfaring med et amerikansk bibliotek i dag. Det var hyggelig på flere måter. «Min mor er fra Hokksund», sa bibliotekaren da hun hørte at jeg var fra Norge. Det ble en lang prat mens jeg ladet alle dippeduttene mine.

Så jeg syklet kun et par mil i dag og har på ny svingt inn i fjellene, men ikke så avsidesliggende som i Canada. Ved teltplassen i xx Creak treffer jeg igjen Jeff og Li fra Canada som jeg også snakket med i Sparwood. Det ble en veldig hyggelig og sosial kveld. Da jeg skulle lage en sen middag kommer et ektepar som bor i campingbil bort og slår seg ned hos oss. De har spagettimidag igjen som hun løper tilbake og varmer til meg. Og slik går nå dagene!