Dag 6 – 3. august: Jeg ser min første bjørn

Siste dag i villmarken for denne gang blir en hard dag. Jeg skal over Galton pass på over 2000 meter, det betyr 700 meter med hard stigning før 1200 meter med utforbakke ned til dalen og grensestedet Roosville hvor jeg skal krysse over til USA.

Jeg starter klokka sju for å utnytte den kjølige morgenluften, svinger inn på gradvis mindre veier og stier innover dalen mot passet, og følelsen av å være virkelig langt unna sivilisasjonen stiger.

Når skogen åpner seg lyser det av hvite, gule og røde blomster langs veikanten. Prestekrager og potentilla. Smågnagere er det er det en masse av og de piler av en eller annen grunn over veien rett foran sykkelen. Fugler flakser, en hjort i elegante sprang forsvinner inn i skogen og en type hønsefugl som jeg ikke kjenner navnet på fikk nær sitt endelige da den nesten fløy inn i forhjulet mitt. Det kunne blitt en bra middag!

Jeg er nå nærmest tom for strøm, så papirkartet er kommet til heder og verdighet. Jeg har før jeg reiste kjøpt kart for hele ruten fra Adventures Cycling Association. På kartet er jeg nå kommet til «The wall». Dette punktet har jeg lest om, det er en bratt skråning som skal forseres for å komme over fra et veisystem over til et annet.

Plutselig ligger det noen steiner og stokker over veien som indikerer at her skal jeg ta av og inn på en liten skogssti. Masse bjørnelort (med blåbær) viser at her har bamsen kost seg. Stien viskes ut når den går over et myrområde, men blir tydeligere når jeg kommer til skrenten. Her er det bare å ta av sykkelveskene og klatre opp i flere omganger. Tenker de har flirt godt de som i sin tid lagde denne ruten med tanke på all banning og sverting som ville bli uttrykt her!

Etter skrenten, som faktisk ikke var så ille, er det en liten mil med jevn stigning mot toppen. Deretter nedover igjen på en steinete skogsbilvei. Det rister og skrangler, sykkelen får skikkelig kjørt seg.

Da plutselig 30 meter foran meg ut av skogen raser det en svart bjørn. Den krysser veien og forsvinner inn i skogen på andre siden før jeg så mye som rekker å tenke på å bremse. Det er første ville bjørnen jeg har sett i mitt liv!

Nede i dalen er det stekende hett, men det er bare tre kilometer langs hovedveien før jeg når grensen. Så er jeg i USA og Montana. Fortsetter en mil til i stekende hete ned til den lille byen Eureka hvor jeg dumper oppi byens markedsdag med boder og musikk, og møter to andre hyggelige syklister som er på vei nordover. Deretter overnatting i byens park hvor jeg blir invitert til å ta en øl sammen med en familie som er på picknick. Som syklist er det ikke vanskelig å komme i kontakt med hyggelige folk.

I morgen er utsiktene mer usikre. Det har brutt ut skogbrann ikke langt fra der ruten min går og veien kan være stengt får jeg vite. Vi får se.