Turstart tidlig morgen foran Fairmont Banff Hotell, det er her eventyret starter.

Spenning og forventning sitter i kroppen. Dagen er kommet for å starte turen som jeg har tenkt på og planlagt i månedsvis. Eventyret ligger foran. Hvordan dette vil fungere? Hvor hard er turen egentlig, og vil sykkelen fungere på grusveier og stier som ligger foran? Og ikke minst, er jeg i god nok form?

Jeg lister meg ut av sovesalen på hostelet klokka 06.00. Monterer baggen foran på styret der jeg har sovepose, telt og liggeunderlag. I rammevesken ligger verktøy, teltstenger, plugger og andre tung ting. Og så var de 2 ortlieb sykkelveskene som jeg i siste liten har bestemt meg for å bruke, isteden for de mindre Som de har brukt på tidligere turer.

Sykkelveskene er blitt tunge. Altfor tunge. Hjemme veide jeg alt og kom til at at sykkelen med bagasje uten mat ville ligge på ca 31 kilo. Med vann og altfor mye mat ligger den nå på godt over 40 kilo. Dette blir tungt, men jeg får justere under veis.

Men balansen i sykkelen er god når jeg cirka klokka 07.00 sykler ut av Banff mot Banff Spring Hotel og stopper for å ta det nærmest obligatoriske startbildet foran hotellet. Det vil bli en fin dag, luften er kjølig og sola er ennå ikke kommet over fjellene.

Hotell er en gigantisk koloss bygget i 1888 samtidig som jernbanen åpnet og var da et av verdens mest luksuriøse hotell.

300 meter borte begynner en liten skogssti som er starten på turen til Mexicogrensen. Nesten surrealistisk. En plakat ved inngangen uroer meg. Stien vil være stengt stengt 11 miles lengre framme av hensyn til bjørn og annet dyreliv. Shit!

Her starter veien til Mexico! Heldigvis viste det seg at stien min ikke gikk inn i verneområdet.

Jeg forsøker å tolke det skraverte området på kartet på plakaten og kommer til at min sti bare så vidt tangerer verneområdet. Jeg bestemmer meg for å prøve og heller snu om det skulle vise seg at stien er stengt.

Og så er jeg i gang. Nesten som å sykle i Nordmarka. Bortsett fra at her roper jeg stadig «Hey bear! Hey bear!» Det anbefales, særlig når man sykler alene er det viktig å gi lyd fra seg slik at man unngår å komme overraskende på en bjørn på stien. Det er underlig i starten, men snart føles det naturlig og trygt.

Foreløpig har jeg skremt bort alle bjørnene 👍

Da er jeg i gang. Det blir en fantastisk dag, ca seks mil på skogsstier og små skogsveier, gjennom granskog og langs blanke innsjøer med majestetiske fjell. Jeg tar like godt to etapper i forhold til det som er beskrevet i boka slik at distansen for dagen blir 10,5 mil. Ikke verst som første dag. Hvis fortsettelsen blir halvparten så bra som dette er det fantastisk!

Hey bear, hey bear!
Ganske lange strekninger første dagen gikk på sti.
Fantastiske fjell, det er vanskelig å la være å ta bilder.
Goat pond, en oppdemmet innsjø.
Godt lastet sykkel, men den fungerer utmerket på både grusvei med vaskebrett og sti.
Mount Back, jeg nærmer meg grensen mellom Alberta og British Columbia.
Her har det vært skogbrann!
Noen hindringer på stien.
Og så de siste milene på grusvei.
Til slutt fant vi en camping hvor det var ledig. Har syklet sammen med Max en del av turen i dag. Han startet i Alaska og skal ende i Argentina! I Alberta er det ikke lov å villcampe.